Tema for høringen var den nye helsereformen i helse-Norge, kalt Samhandlingsreformen, St.meld.nr 47, som sier ”rett behandling-på rett sted- til rett tid”. Bakteppet for reformen er at vi blir eldre og eldre og flere vil trenge hjelp over tid. Sykdomsbildet endrer seg, og flere vil få diabetes, rusproblem, kols, overvekt, kreft og psykiske lidelser. Mange mennesker får ikke den hjelpen de trenger når de trenger den. Manglende samhandling er den viktigste grunnen til at blant annet mennesker med rusproblemer lett blir tapere i dagens helse-Norge. Norge er et av de landene som bruker flest offentlige helsekroner per person, men får ikke tilsvarende mye god helse igjen for det. Pengene må forvaltes på en bedre måte.
I St.meld.nr 47 foreslår regjeringen at en større del av helseressursene skal brukes i kommunenes helse- og omsorgstjenester. Kommunene skal forebygge mer og gi tidligere hjelp enn i dag. Skal Norge lykkes med gode pasientforløp, må kommunene settes i stand til å gi pasientene bedre etterbehandling, rehabilitering og annen oppfølging. Samhandlingen mellom kommunene og spesialisthelsetjenestene må bli bedre. Sykehuset skal yte spesialisthjelp, og pasienten skal deretter raskt tilbake til hjemkommunen når han eller hun er ferdig behandlet. Pasientene skal få rett behandling til rett tid.
Fagrådet støtter reformens ide om venstreforskyvning, det vil si tidlig intervensjon- avdekke problemet og ha metoder og apparat til å handle, økt satsning på forebygging av rus og samhandling. Vil en overføring fra spesialisthelsetjenesten til kommunene føre til mindre kø for behandling? spør fagrådets leder Terje Turøy. Fagrådet er opptatt av hvordan å sikre kommunene en god nok kompetanse og økonomi til å møte kravene. Fastlegene har en viktig nøkkelkompetanse, og hvordan kan det samhandles på en best mulig måte med dem. Her trekkes også barnevernet frem som en viktig aktør, og at denne etaten må på banen i større grad enn tidligere.
Statssekretær Roger Ingebrigtsen fra Helse og omsorgsdepartementet stiller spørsmålet om Samhandlingsreformens bidrag er til brukernes beste? ”JA” er hans svar til det. Han kaller reformen en retningsreform, det vil si en aktiv reform som beveger seg i riktig retning med et tidsperspektiv på 10-15 år. Sykdomsbildet forandrer seg med tiden. Ikke bare akutte sykdommer lengre, men også langvarige sykdommer slik som kols, diabetes, rusavhengighet m.m. 1/3 av hvert kull må rekrutteres til helsesektoren om vi skal dekke det fremtidige behovet. Dette fordrer systematisk og langsiktig arbeide. Kommunen må få midler til å kunne ta i mot pasienter som er utskrivningsklare fra sykehusene. Fastlegene må mer inn på banen, samt å bygge opp flere Distriktsmedisinske sentre (DMS) ute i kommunene. Dette kan redusere innleggelser i sykehusene.
Lilleba Fauske, direktør i Rusmiddeletaten, Oslo Kommune, kommer med påstanden om ”ennå flere fagre løfter... og magert innhold?” Det er lang ventetid både for avrusning og behandling. Fauske mener at det er manglende kontinuitet og helhet i behandlingstilbudet. Det er uoversiktlige beslutningsprosesser og lang vei til toppen. Fauske mener at kommunene må få overført flere midler for at dette skal kunne rettes på. Kommunene skal kunne tilby flere døgnplasser, og at enda større andel av behandlingsforløpene skal løses poliklinisk. Poliklinikken må være det bærende elementet i behandlingsforløpet til pasienten. Spesialisthelsetjenesten skal få en mer aktiv kompetanserolle overfor kommunene, samtidig som kommunehelsetjenesten må styrkes. En eventuell frykt for Samhandlingsreformen mener Lilleba Fauske er at spesialisthelsetjenesten har definisjonsmakt, kommunene blir underordnet. Kommunene kommer til å få mange nye oppgaver, men kommer de til å få medfølgende finansiering som er nødvendig? På den andre side vil denne reformen gi en vinn-vinn situasjon. Vi får en samtidighet i behandling for rus/psykiatri/somatikk, og spesialistene må ut av kontorene sine. Fagfolk fra ulike forvaltningsnivå og fagfelt må lytte til og respektere hverandre.
Trond Egil Hansen, leder for Allmennlegeforeningen, sier at fastlegene kommer til å ha en viktig nøkkelrolle når Samhandlingsreformen trer i kraft. De støtter reformens hovedmålsetninger. Han mener det er viktig å styrke kommenehelsetjenesten og at det blir en bedre arbeidsfordeling mellom kommunen og sykehusene. De viktigste arenaene for helsefremmende og forebyggende arbeid ligger utenfor helsetjenesten, nemlig i utdanningssektor, samferdselssektor, ernæring etc. Han stiller spørsmålstegn om forebyggende innsats og styrking av kommunehelsetjenesten vil føre til redusert bruk av spesialisthelsetjenester. Svaret på dette mener han må være at ansvar og oppgaver må gjennomgås og fordeles. Det må gjøres en grundig vurdering av hvilke spesialisthelsetjenester som på faglig grunnlag kan erstattes med et kommunalt tilbud.
”Er det fremdeles lov å bli rusfri?” spør Line Eikenes, representant fra RIO. Hennes påstand er at ”ALLE KAN BLI RUSFRI! Og alle ønsker å bli rusfri! Man kan miste håpet om at det er mulig å bli rusfri. Og man kan bli overmannet av frykten for å bli rusfri! Men man mister aldri ønsket!”
Eikenes mener at rusmiddelavhengighet er ikke en kronisk, uhelbredelig sykdom. Pasientene kan ikke bli behandlingsresistente, men kan bli utsatt for feilbehandling eller utilstrekkelig behandling og oppfølging. Veien til medikamentfri behandling blir bare smalere og smalere. Suksessfaktorer for å hjelpe pasienter som har et rusmiddelproble er; engasjerte fagpersoner – med en autentisk interesse for menneskene de møter, fagpersoner som våger å ta opp temaet rus/ rusfrihet uten å moralisere og fagpersoner som tror at det er HÅP FOR ALLE!!!
Avslutning
Ulike aktører støtter Samhandlingsreformen til Helse- og Omsorgsdepartementet i det store og hele. Det er en del utfordringer knyttet til de omstillinger som må gjøres, både på det økonomiske plan, men også holdningsendringer til fagruppene. Hovedformålet er å styrke tilbudet slik at det blir bedre for den enkelte pasient/bruker, det gjenstår å se om drømmene fra Soria Moria slott blir oppfylt. Samhandlingsreformen skal opp til behandling i Stortinget 27. april 2010.
Link til presentasjonene fra høringen finnes på Fagrådet innen rusfeltet i Norge sine sider:
http://www.rusfeltet.no/Presentasjoner.9UFRzK47.ips