Jeg har på mange måter distansert meg veldig fra tiden på Veksthuset, men samtidig så tenker jeg ofte på at jeg aldri kunne turt å drømme om å være her jeg er i dag, om det ikke var nettopp pga. Veksthuset. Når jeg var der så var livet så intenst, og jeg hadde aldri trodd at jeg skulle glemme alle detaljene. Men på mange måter har jeg det. Det jeg sitter igjen med er det som jeg tror er meningen; at jeg lever et vanlig, godt og sunnt liv, uten å tenke på fortiden hver eneste dag. Og det å tørre å styre livet selv, ved hver dag å ta valg og stå for dem. "Act as if, be as if". Den setningen har hjulpet meg veldig. Jeg gikk fra og ikke klare å ta ansvar i det hele tatt, til faktisk selv å ta helt forgitt at jeg gjør det!
Jeg sa til Casimir en gang at det jeg fryktet mest, var ikke at jeg ikke skulle klare å ta en utdannelse, eller bo for meg selv, eller mestre konkrete ting i livet. Det jeg fryktet mest var at jeg var så ødelagt att jeg aldri skulle klare å dele livet mitt med noen. At jeg aldri, følelsesmessig, skulle klare å være trygg og lykkelig sammen med noen. Jeg tok feil. Jeg var ikke ødelagt, bare litt skadet, "skadeskutt". På Veksthuset fikk jeg hjelp til å kunne gå videre. I dag er jeg gift!"
Kvinne 28 år