SMART - Samarbeid Mot Alkohol og Ruskjøring i Trafikken
På bakgrunn av dette ble det utarbeidet en samarbeidsavtale mellom Trondheim kommune, Trøndelag Statsadvokatembete, Sentrum og Heimdal politistasjoner, Rusbehandling Midt-Norge og Kriminalomsorgen Region Nord. – Prosjektet har akkurat kommet i gang. Dette er en avtale som gjelder til og med 2012, sier prosjektleder for SMART, Politiførstebetjent ved seksjonen for vakt & beredskap ved Sentrum politistasjon i Trondheim, Rolf Morten Øyen.
Avtalen gjelder et felles prosjekt som kan bidra til å redusere tilførsel av gjengangere på ruskjøring, samt å gi disse personene et tilbud om å kunne ta tak i sitt rusproblem. Et stort antall av de som blir pågrepet for ruskjøring er også tidligere pågrepet for samme forhold. Mange personer med lik historikk har i flere tilfeller blitt trukket videre inn i annen kriminalitet, og ender dessverre opp som gjengangere på flere kriminelle arenaer. Målet er at de som blir pågrepet for første gang blir bevisstgjort den negative utviklingen i livet sitt, for derigjennom å starte og gjøre noe med sitt rusproblem forklarer Øyen. Prosjektet har fått navnet Samarbeid Mot Alkohol og Ruskjøring i Trafikken, forkortet til SMART-prosjektet. Politiet i Stockholm har hatt suksess med et tilsvarende prosjekt som de kalte SMADIT (Samverkan Mot Alkohol og Droger I Trafiken). Det er nå et fast tiltak.
Komme potensielle gjengangere i forkjøpet
Målgruppen for prosjektet er personer bosatt i Trondheim med rusproblemer og som blir pågrepet for kjøring i ruspåvirket tilstand for første gang. Tilbudet er frivillig, og forutsetter erkjennelse av kjøring i ruspåvirket tilstand samt erkjennelse om et rusproblem. - Med SMART ønsker vi å komme potensielle ”gjengangere” i forkjøpet med å rette fokus mot tidlig intervensjon. Ved å intervenere tidlig overfor ruskjøreren er det håp om at vedkommende ikke blir en gjenganger på ruskjøring, samtidig som dette har stor betydning for evt. barn/familie og jobbsituasjon på sikt. SMART- klientene vil bli initiert av operative politifolk og etterforskere som i denne sammenheng vil måtte være litt mer behandler/motivator og ”selger” enn de er i den vanlige politirollen. Opplæring og informasjon til mannskaper i UP, patruljemannskaper og etterforskere pågår i disse dager.
- Dersom denne tilnærmingen til bevisstgjøring av et tiltagende rusproblem viser seg å ha en gunstig effekt, kan man håpe på en reduksjon i antall rusede sjåfører på Trondheimsvegene i løpet av få år. Samtidig vil man muligens hindrer en videre kriminell utvikling, som er til det beste både for individ - barn/familie og samfunn. Dette er en god sak både individuelt og for innbyggerne i Trondheim som ferdes på og langs veiene, sier Øyen.
Øyen presiserer at de som er i målgruppen, og blir plukket ut av politiet, ikke har noen fortrinnsrett til behandling i forhold til andre grupper med rusproblem, men blir gitt et tilbud/rask oppfølging etter pågripelse. Dette for å motivere/bevisstgjøre vedkommende til å ta tak i sitt rusproblem. Det er den pågrepnes egen motivasjon, med hjelp fra behandlingsapparat og politi, som er drivkraften. Øyen understreker at den kommende straffesaken vil gå som vanlig, med unntak av at SMART- klientene vil få en tidsprioritet i straffesaksbehandlingstiden.
Øyen informerer videre at prosjektet også skal evalueres løpende under prosjekttiden og i ettertid. For å kunne gjøre dette, er det inngått et samarbeid om følgeforskning ved forskningsavdelingen ved KoRus Midt Norge (Kompetansesenter rus Midt-Norge) og team Strategisk analyse og etterretning ved FOE (Fellesoperativ enhet) i Sør Trøndelag Politidistrikt.
De som velger å gå inn i SMART vil ikke nyte andre fordeler med dette enn at han/hun vil motta hjelp til å komme ut av en vanskelig situasjon, en situasjon som kunne blitt forsterket om vedkommende ikke raskt hadde blitt stanset og deretter fulgt opp av Trondheim kommunes hjelpeapparat. - Vi i politiet ser at svært mange tilfeller, uansett kriminalitetstype, ofte har sin rot i tidlig og omfattende bruk av rusmidler. Jo tidligere rusmisbrukeren får en bevisstgjøring rundt sine problemer, jo større mulighet har alle i hjelpeapparatet for å hjelpe vedkommende på rett vei. Det er dette SMART-prosjektet skal bidra til, sier Øyen.