Styrken i anbefalingene er gradert i fire nivåer (A, B, C og D) avhengig av kunnskapsgrunnlaget (1a, 1b, 2a, 2b, 3 og 4) samt etiske, politiske og økonomiske forhold. Vurderingene er foretatt av kliniske eksperter på feltet. Totalt er det gitt 93 anbefalinger.
To av anbefalingene ligger på nivå A som er det høyeste:
- Kartlegging av problemfylt bruk av alkohol hos personer med kjent psykisk lidelse anbefales gjort med verktøyene CAGE eller AUDIT
- Behandling i oppsøkende behandlingsteam, for eksempel et ACT-team, bør gis til personer som ikke responderer på tradisjonell poliklinisk behandling, sykehusopphold eller annen døgnbasert institusjonsbehandling
17 av anbefalingene ligger på nivå B:
- Kartlegging av problemfylt bruk av narkotiske stoffer eller legemidler hos personer med kjent psykisk lidelse anbefales gjort med verktøyet DUDIT
- Kartlegging av rusmiddelbruk ved bruk av urin-, blod-, spytt- eller pusteprøve bør vurderes som supplement til annen type kartlegging, spesielt i psykiatriske akuttavdelinger
- Kartlegging av symptomer på psykose hos personer med kjent ruslidelse anbefales gjort med verktøyet MINI
- Kartlegging av andre psykiske lidelser enn psykose anbefales gjort med MINI SCREEN
- Forenklet kartlegging av hyperkinetisk forstyrrelse/ADHD anbefales gjort med spørsmål fra MINI PLUS eller ASRS 6
- Somatisk utredning, inklusiv utredning av tannhelse skal gjøres spesielt med tanke på de sykdommene som personer med ulike typer rusmiddelbruk er mest utsatt for å få
- Det bør gjøres en kartlegging av personens bosituasjon, familie og nettverk, økonomi, ernæring, helse og eventuelt kriminalitet, for eksempel ved bruk av EuropASI
- Det bør gjøres en kartlegging av personens erfaring og motivasjon for utdanning og arbeid i tillegg til funksjonsevne og mestring
- Atferdsmønstre som utgjør en risiko for voldelig atferd, bør utredes med sikte på adekvate behandlings- og oppfølgingstiltak. Eksempler på verktøy er VRS-10, HCR-20
- Personer med gjentatte innleggelser for psykotiske gjennombrudd under påvirkning av rusmidler, bør vurderes utredet for risiko for voldelige handlinger
- Personens egne ressurser må støttes under hele behandlingsforløpet på en slik måte at livskvalitet bedres
- Behandlingen av ROP-lidelser skal foregå integrert og samtidig etter en samlet plan, fortrinnsvis forankret i individuell plan
- Døgnbasert institusjonsbehandling bør vurderes som supplement til oppsøkende tiltak eller som alternativ når oppsøkende og hjemmebaserte tjenester viser seg å være utilstrekkelige
- Det bør tilbys behandling som kombinerer kognitiv atferdsterapi med motiverende intervju til personer som har behov for det
- Det bør vurderes å ta i bruk læringsbasert behandling (contingency management) for å stimulere til redusert rusmiddelmisbruk
- For psykosepasienter i stabil fase bør det tilbys gruppebehandling over lengre tid (over 6 måneder) med vekt på opplæring, sosial ferdighetstrening og gjensidig brukerstøtte
- Motiverende intervju bør tas i bruk for å samtale om bruk av rusmidler på en kvalifisert måte